I Norge har vi drevet med hvalfangst i hundrevis av år. Verden rundt er hvalfangst en kontroversiell jakt av en rekke forskjellige grunner. Personlig ser jeg ikke jakt på hval på annen måte en jakt på hvilket som helst annet vilt jeg spiser og bestanden må forvaltes forsvarlig. Hval, på lik linje med annet vilt er det mest miljøvennlige kjøttet du kan få tak i, samtidig som dyrevelferden ikke kunne vært bedre da de har levd et fritt liv hvor de får utøve sin naturlige adferd og spise det de skal! 

Hvalkjøtt er kalorifattig, proteinrikt og inneholder mye omega 3, jern, vitamin A, vitamin D og mye av B- vitaminer (B6 og B12). (1) Hvalkjøtt er magert, og må ikke overkokes eller stekes, da blir det for tørt, seigt og får en skarp leversmak. 

Jeg vil anbefale å sjekke ut www.norskhval.no og hjemmesiden til Norsk polarinstitutt (2), hvor du kan lære mye om norsk hvalfangst.

På www.norskhval.no (3) kan du lese følgende om hvalkjøtt som en bærekraftig norsk råvare: «Den norske forvaltningen av hval er tuftet på FNs havrettskonvensjon. Hvalforvaltningen er basert på den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen om bestanden og Den internasjonale hvalfangstkommisjonen – IWC. Norges offentlige syn i tilknytning til hvalfangst er et basert på to viktige hensyn; bærekraft og folkeretten til å høste av de levende marine ressursene. Kvotene som settes årlig er i tråd med retningslinjer fra IWCs vitenskapskomité (www.fiskeridir.no).

I en økosystembasert forvaltning av de marine ressursene er det viktig å kunne høste av de ulike nivåene i økosystemet. Forvaltningen er basert på vitenskapelige råd og fangstaktiviteten er underlagt et strengt kontroll- og utøvelsesregelverk.

Bestanden av vågehval i områdene i Nordøst- og Sentral-Atlanteren der Norge driver kommersiell fangst er omlag 107 000 dyr – stor nok til å gi grunnlag for bærekraftig høsting.

Miljøvennlig mat. Hval er en av de mest miljøvennlige kjøttråvarer du kan få tak i. Hvalen lever fritt i naturen uten noen form for oppfôring, vannforbruk eller kjemikaliebruk. Fangsten foregår med små båter, som forurenser lite. Hval er kortreist, lokal mat, hvor produksjon av hvalkjøttet gir arbeidsplasser i lokalsamfunn i Norge.  Fangst av fisk og sjøpattedyr med selektive redskaper er dessuten en miljøvennlig måte å produsere mat på.»

Videre kan du lese om vågehval og norsk hvalfangst (4) «Om vågehval. Det finnes 40 hvalarter i havene, men det fangstes kun kommersielt på en art – vågehvalen. Det er den minste av bardehvalene i finnhvalgruppen.

Den blir kjønnsmoden når den er ca. fem år gammel, og det antas at hunnene fra da av får én unge hvert år. Vågehvalen er en vandrende art som tilbringer sommeren på høyere breddegrader for å dra nytte av den rike næringstilgangen. Vinteroppholdsstedene er i varmere farvann, der det antas at ungene fødes og parring finner sted. Vågehvalen kan bli opp mot 9 meter lang og 5-8 tonn i våre farvann og levetiden er minst 30 år. Den spiser dyreplankton og fisk.

Det anslås å være mellom ca 100 – 130.000 dyr i Nord Atlanteren. Den norske kvoten i 2017 er på 999 dyr.

I 2016 ble det fanget 591 dyr og i 2015 ble det fanget 660 dyr. Hval kan fanges utelukkende i vindstille vær, noe som medfører variasjon i fangsttall fra år til år. Alle hvalene ble fangstet i det nordøst-atlantiske bestandsområdet.

Høsting av hval. Norge har en sjøpattedyrpolitikk som tilrettelegger for fangst av hval. Dette er en del av en helhetlig forvaltning av de marine økosystemer, som også ivaretar norske fangsttradisjoner. Den norske fangsten av hval bygger på prinsippene om bærekraftig høsting av ressursene i havet. I en økosystembasert forvaltning av de marine ressursene er det viktig å kunne høste av de ulike nivåene i økosystemet. Forvaltningen er basert på vitenskapelige råd og fangstaktiviteten er underlagt et strengt kontroll- og utøvelsesregelverk.

Fangsten er regulert ved en konsesjonsordning og gjennomføres i sommersesongen og er en nøye dokumentert virksomhet.

Dyrevelferd. Hval lever fritt og uavhengig i havet og er derfor ikke i fangenskap, eller utenfor sitt normale miljø. Som et viktig ledd i dyrevelferden har myndighetene laget et helt sett med strenge, offentlige krav til fangst og fangstbehandling. For å utsette hvalen for minst mulig stress skjer avlivning av hval ved bruk av granatharpun, som krøker dyret og avliver det hurtig. Det er mellom 82 – 90 % av dyrene som dør øyeblikkelig, og ingen annen jakt gir tilsvarende resultat. Hvert skudd som avfyres fra båt registreres på en plombert, medfølgende kontrollboks som myndighetene sjekker jevnlig. Dermed vet de når, hvor, og hvordan dyret ble avlivet.

All hval som fanges blir DNA-testet og blir merket med eget nummer. På den måten kan produktet i praksis spores tilbake til en gitt båt og en gitt hval.»