Torsken har tre ryggfinner, to gattfinner, skjeggtråd, og er svakt overbitt. Fargen på rygg og kroppssider veksler etter tilholdssted og næring mellom grå, olivengrønn, brun eller rødbrun (for eksempel taretorsk) med mørkere marmorering. Buken er lysere, nesten hvit. Den blir opptil 180 cm lang og 55 kg tung. Det finnes mange ulike bestander av torsk, med stor variasjon i livshistorie og dermed også i størrelse og alder. (1)

Det finnes to hovedgrupper av torsk: havtorsk eller skrei, og kysttorsk. Skreien består av større bestander som vandrer mellom gyteområder ved kysten og oppvekstområder som kan ligge langt unna. Den norsk-arktiske torsken, som er den egentlige skreien, er den viktigste av disse. Den vokser opp i Barentshavet, og vandrer som kjønnsmoden til norskekysten, med de viktigste gyteområdene ved Lofoten, Vesterålen og Møre. (1)

Kysttorsken er ganske stedbunden innenfor snevre områder, og kan derfor atskilles i mange mindre lokale stammer. Langs hele kysten finnes det lokal torsk som ikke vandrer. Denne torsken tilhører det vi kaller kysttorsk, og er genetisk ulik skreien på en del måter. Det forskes på åå forsøke å forstå hva som utgjør forskjellen mellom den stasjonære kysttorsken og den vandrende skreien. (1)

Fiskerihistorien i Norge går tilbake til steinalderen. (2) Torsken har alltid vært en viktig del av den norske fiskerihistorien, vikingene handlet blandt annet med torsk. 

Torsk er en meget sunn mager fisk, med høyt innhold av protein og essensielle aminosyrer. Torsken er en god kilde til vitamn\in B12, selen og jod. Torsken inneholder også omega 3, om ikke like mye som feit fisk. (3)

Skrei og torsk fra Norskehavet og Barentshavet er MSC-sertifisert og bærekraftig fisket. Styr unna kysttorsk og torsk fra Nordsjøen og Skagerrak, som begge er overfisket. Velg heller torsk fra Norskehavet og Barentshavet. (4)

Tørrfisk og klippfisk

Torsk brukes til tørrfisk og i hovedsak klippfisk. 

Ordet «torsk» er avledet av det norrøne ordet turskr/turfiskr, som betyr tørrfisk.  Kilder fra 1100- og 1200-tallet, blant annet Egils saga, viser at tørrfisken var et høyt verdsatt eksportprodukt allerede i jernalderen, men kanskje også mye tidligere. Fisken var bærende i økonomien i nord i mange hundre år og ble byttet mot varer fra hele verden. På 1300-tallet utgjorde tørrfisken over 80 prosent av Norges eksport. (5)

Klippfisk er saltet og tørket fisk fra torskefamilien. Torsk som klippfisk er en yngre konserveringsmetode enn tørrfisk, fordi denne metoden krever tilgang på store mengder salt. Salt var mangelvare, og det var ikke før man kunne importere billig salt utover 1700-tallet at denne produksjonen skjøt fart. (6)