Trøffeltang heter egentlig grisetangdokke. Det er en liten rødalge som vokser i små rustrøde tufser på grisetang. Den minner meg om (undervanns)mose.
Smaken minner visstnok om trøffel, derav navnet. Personlig synes jeg den smaker masse umami og minner meg mer om brunt krabbekjøtt enn trøffel, men fantastisk er den uansett. Som all tang, best å sanke om senhøst/ vinter/ tidlig vår i kaldt og klart vann når det er fjære.
Når du sanker, er det lurt å vaske den en del runder i sjøvannet for å bli kvitt eventuelle tanglopper som har tatt opphold i tangen. Så vi den tørker, skånsomt på lavtemperatur og til slutt maler vi den til pulver. Trøffeltanga er utrolig smaksrik. Gjør seg ypperlig i smør og aïoli. Bland den med litt inn i salt og ha trøffeltangsalt som er perfekt på enhver hvit fisk eller på ovnsstekte poteter.
Trøffeltangen er svar rik på omega 3, protein og aminosyrer. (1) Samt en god kilde til selen og jod. (3)
Tang og tare er makroalger som er avhengige av sollyset og fotosyntesen, de vokser der solstrålene trenger gjennom havet. Tare binder karbon, nitrogen og fosfor. (2) Tang og tare er ekstremt viktig for mangfoldet av liv i havet og for å holde havet rent.
Som sanking av enhver vill vekst, vær nøysom og aldri ta all grisetangdokke fra en grisetang.
På NIBIO kan du lese: «Så langt er det kjent rundt 12 000 makroalger i verden, og man antar at rundt 500 arter forekommer langs norskekysten. Disse kan deles inn i tre hovedgrupper: grønnalger (Chlorophyta), brunalger (Phaeophyceae) og rødalger (Rhodophyta).
Makroalgene varierer både i størrelse, form og levevis. Mens de minste er mindre enn en millimeter, kan de største bli flere meter lange (faktisk opptil 65 meter). Makroalger kan være trådformete, bladlignende eller buskaktige, men de inntar også andre former. Noen rødalger vokser for eksempel som flate skorper på ulike overflater. (…)
Makroalger spiller en viktig økologisk rolle i kystøkosystemer over hele verden. De er også viktige for biologisk mangfold. Store tareskoger er viktige leve-, yngle- og tilfluktsområder for mange fiskearter, mens utallige krepsdyr, sopp og bakterier lever på makroalgenes overflate.
Kystøkosystemene er imidlertid truet av globale, regionale og lokale klimaendringer. Overdreven høsting av makroalger kan også være en utfordring i enkelte områder. Mange arter har blitt samlet inn på grunn av mineraler, karbohydrater og andre innholdsstoffer som brukes i mat-, fôr- og råvareindustrien. I årene som kommer kan dyrking av tang og tare til industriell utnyttelse ha et stort potensial i Norge.» (3)
Les mer om trøffeltang på NIBIO sin temaside for makroalger.
Næringsinnhold per 100 gram ingefær (9)
Vann | 79 | g |
KJ | 212 | kJ |
Kcal | 50 | kcal |
Fett | 0,8 | g |
Mettede fettsyrer | 0,2 | g |
Cis-enumettede fettsyrer | 0,2 | g |
Cis-flerumettede fettsyrer | 0,2 | g |
Omega-3 | 0,03 | g |
Omega-6 | 0,12 | g |
Karbohydrat | 8,1 | g |
Stivelse | 6,4 | g |
Mono- og disakkarider | 1,7 | g |
Kostfiber | 2 | g |
Protein | 1,8 | g |
Vitamin E | 0,3 | alfa-TE |
Tiamin | 0,02 | mg |
Riboflavin | 0,03 | mg |
Niacin | 0,8 | mg |
Vitamin B6 | 0,16 | mg |
Folat | 11 | µg |
Vitamin C | 5 | mg |
Kalsium | 16 | mg |
Jern | 0,6 | mg |
Natrium | 13 | mg |
Kalium | 415 | mg |
Magnesium | 43 | mg |
Sink | 0,3 | mg |
Selen | 1 | µg |
Kopper | 0,23 | mg |
Fosfor | 34 | mg |
Jod | 0,5 | µg |
Næringsinnhold per 100g malt ingefær:
Vann | 10 | g |
KJ | 1442 | kJ |
Kcal | 342 | kcal |
Fett | 4,2 | g |
Mettede fettsyrer | 2,6 | g |
Cis-enumettede fettsyrer | 0,5 | g |
Cis-flerumettede fettsyrer | 0,9 | g |
Omega-3 | 0,22 | g |
Omega-6 | 0,71 | g |
Karbohydrat | 60 | g |
Stivelse | 40,2 | g |
Mono- og disakkarider | 19,8 | g |
Kostfiber | 14,1 | g |
Protein | 9 | g |
Salt | 0,1 | g |
Vitamin A | 1 | RAE |
Beta-karoten | 18 | µg |
Tiamin | 0,05 | mg |
Riboflavin | 0,17 | mg |
Niacin | 9,6 | mg |
Vitamin B6 | 0,63 | mg |
Folat | 13 | µg |
Vitamin C | 1 | mg |
Kalsium | 114 | mg |
Jern | 19,8 | mg |
Natrium | 27 | mg |
Kalium | 1320 | mg |
Magnesium | 214 | mg |
Sink | 3,6 | mg |
Selen | 56 | µg |
Kopper | 0,48 | mg |
Fosfor | 168 | mg |
Jod | 0,5 | µg |
(1) Rautenberger, Ralf: grisetangdokke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. januar 2024 fra https://snl.no/grisetangdokke
(2) https://www.renmat.no/artikler/2020/lofotens-umami
(3) https://nibio.no/tema/mat/makroalger