Svedjerug er meget proteinrik  og innholder mye magnesium, E- vitamin og silisium, og har en lav glykemisk indeks. I gamle dager ble rug genrelt sett som mat for fattigfolk, i dag er det imidlertid ingen til om rugens næringsverdi.(1) Svedjerug er perfekt til surdeig.

Som all rug kommer også svedjesurgen opprinnelig fra Sentral- Asia. Den kom til Norge med finnnvandringen på 1600 tallet. Svedjerugen har navnet sitt fra svedjebruket. (2)

En godt oppsumert  historiskbakgrunn følger i artikklen Svedjerugen – reddet av 7 spirende korn, av Johan Swärd: (3)

«Svedjebruk en lang tradisjon.
Noen steder i det sentrale Russland utviklet det seg etter hvert en rugtype som var spesiell i den forstand at den vokste bedre enn noen andre kulturplanter i surt miljø. Dette gjorde det mulig å så den i aske fra bartrær. Allerede i tidlig jordbrukshistorie var det å svedje (=brenne arealet) den viktigste måten å forberede og gjødsle et areal på. I de store barskogsområdene i Nord-Europa var det kun de begrensede løvskogarealene som var mulige å svedje, før svedjerugen ble utviklet.
En gang før år 1000 nådde svedjerugen Øst-Finland og Karelen. I disse store granskogområdene gav den etter hvert opphav til en befolkningseksplosjon, slik at det mot slutten av 1400-tallet oppsto mangel på egnede svedjeområder som kunne brennes.

Rugdyrkere flyttes vestover
Heldigvis sammenfalt dette med at Sverige-Finland ble fritt fra Danmark i år 1520. Den svenske kongen, Gustav Vasa, ønsket av strategiske grunner å befolke de store øde skogarealene i sitt rike og gav derfor meget gode vilkår for mennesker som ønsket å bosette seg der. Dette førte til at en stor del av befolkningen i Karelen og tilgrensende områder emigrerte. Først dro de til vestre Finland, deretter til Øst-Sverige, og videre vestover. I slutten av 1500-tallet nådde de første svedje-finnene Norge.
Svedjerugen, som er toårig, ble vanligvis beitet av sauer på høsten for å stimulere til økt busking og i månedsskiftet juli-august året etter såing, ble den skjært. På de aller beste områdene kunne man deretter ha en generasjon med neper eller bygg. Før skogen på nytt tok over arealet, gav det i et antall år et godt beite.

Svedjerugen kan bli nesten 2,5 meter høy og har en fin smak, litt kraftigere enn moderne rug. Den er spesielt godt egnet til surdeigsbakst, da den har meget bedre og raskere oppstart og heving enn annen rug.»