Mjødurt er en del av sommerens magi. En plante som ikke bare er vakker og lukter fantastisk, men også en svært god nyttevekst. Det er en flerårig plante i rosefamilien. (1)
Mjødurt kan blant annet være godt for revmatikere, ved fordøyelsesplager og er en naturlig smertestillende. (1)
På urtekilden.no kan du lese: «Mjødurt spilte en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salisylsyre for første gang isolert fra blomsterknoppene. Stoffet ble seinere syntetisert og ble en viktig medisin på 1900-tallet. Uheldigvis forårsaket den syntetiske salisylsyren så mye mageproblemer og kvalme blant brukerne at smerten ofte var å foretrekke framfor å anvende medisinen. I et forsøk på å overvinne dette problemet, ble medisinen acetylsalisylsyre utviklet, og gitt navnet aspirin. Navnet kommer av en kombinasjon av a fra acetyl og spirin fra Spiraea, som var det latinske slektsnavnet på mjødurt på den tiden. (…)
Hvis man anvender blomster eller blad av mjødurt i stedet for den isolerte salisylsyren eller syntetisk acetylsalisylsyre, unngås mange av de uheldige bivirkningene. Mjødurt er trygg å bruke i forbindelse med betennelser i mageslimhinnene fordi salisylatene ikke blir omdannet til sin aktive form før de har passert gjennom slimhinnene i fordøyelsessystemet og inn i blodbanene. I planten opptrer salisylsyren dessuten i kombinasjon med polyfenoler og garvestoffer, stoffer som er antiseptiske og betennelseshemmende, og som styrker cellene i mageslimhinnene og dermed beskytter mot salisylatene. I tillegg virker kumarinene i urten muskelavslappende og krampeløsende på tarmmusklene. Dette er et godt eksempel på samvirkning mellom stoffer i en urt og viser at når man bruker hele planten oppnår man en langt mer skånsom virkning enn om man bare bruker et isolert virkestoff.»
Mjødurt inneholder blant annet C- vitamin og salisylsyre. Mjødurt var viktig i utviklingen av aspirin. Men, det er greit å merke seg at salisylsyre kan virke mildt smertestillende blodfortynnende og bør brukes med forsiktighet av folk som allerede går på blodfortynnende medisiner og/ eller smertestillende. (1)
Mjødurt har ingen farlige eller giftige forvekslingsarter. Den kan forveksles med knollmjødurt (Filipendula vulgaris) som har større blomster og har for øvrig samme egenskaper som vanlig mjødurt. Knollmjødurt er rødslista og bør ikke plukkes. (2)
Mjødurt kan brukes frisk som pynt eller topping, til te, eller til å infusere melkeblanding til iskrem, fromasj, pana cotta, til gelé, syltetøy, saft osv.
Næringsinnhold per 100 gram ingefær (9)
Vann | 79 | g |
KJ | 212 | kJ |
Kcal | 50 | kcal |
Fett | 0,8 | g |
Mettede fettsyrer | 0,2 | g |
Cis-enumettede fettsyrer | 0,2 | g |
Cis-flerumettede fettsyrer | 0,2 | g |
Omega-3 | 0,03 | g |
Omega-6 | 0,12 | g |
Karbohydrat | 8,1 | g |
Stivelse | 6,4 | g |
Mono- og disakkarider | 1,7 | g |
Kostfiber | 2 | g |
Protein | 1,8 | g |
Vitamin E | 0,3 | alfa-TE |
Tiamin | 0,02 | mg |
Riboflavin | 0,03 | mg |
Niacin | 0,8 | mg |
Vitamin B6 | 0,16 | mg |
Folat | 11 | µg |
Vitamin C | 5 | mg |
Kalsium | 16 | mg |
Jern | 0,6 | mg |
Natrium | 13 | mg |
Kalium | 415 | mg |
Magnesium | 43 | mg |
Sink | 0,3 | mg |
Selen | 1 | µg |
Kopper | 0,23 | mg |
Fosfor | 34 | mg |
Jod | 0,5 | µg |
Næringsinnhold per 100g malt ingefær:
Vann | 10 | g |
KJ | 1442 | kJ |
Kcal | 342 | kcal |
Fett | 4,2 | g |
Mettede fettsyrer | 2,6 | g |
Cis-enumettede fettsyrer | 0,5 | g |
Cis-flerumettede fettsyrer | 0,9 | g |
Omega-3 | 0,22 | g |
Omega-6 | 0,71 | g |
Karbohydrat | 60 | g |
Stivelse | 40,2 | g |
Mono- og disakkarider | 19,8 | g |
Kostfiber | 14,1 | g |
Protein | 9 | g |
Salt | 0,1 | g |
Vitamin A | 1 | RAE |
Beta-karoten | 18 | µg |
Tiamin | 0,05 | mg |
Riboflavin | 0,17 | mg |
Niacin | 9,6 | mg |
Vitamin B6 | 0,63 | mg |
Folat | 13 | µg |
Vitamin C | 1 | mg |
Kalsium | 114 | mg |
Jern | 19,8 | mg |
Natrium | 27 | mg |
Kalium | 1320 | mg |
Magnesium | 214 | mg |
Sink | 3,6 | mg |
Selen | 56 | µg |
Kopper | 0,48 | mg |
Fosfor | 168 | mg |
Jod | 0,5 | µg |
2. Grønne, ville nyttevekster i Norge, Norges sopp- og nyttevekstforbud, av Anne- Elise Torkelsen, Hanne Edvardsen, Ulla- Britt Bøe, Nikolai Kolstad, Per Marstad (2021), s. 76