Søk
Close this search box.

Ole og Hanne Kristine Øvrejorde driver gården Øvrejordet i Hovet øverst i Hallingdal. Kjøttet fra gården selges ved kontakt eller via REKO-ringen.
Foto: Ole Øvrejordet

ta sauen og geita tilbake!

I Norge destrueres geitekillinger i stedet for å bli til mat, og sauekjøtt selges til spottpris, dyrefor og semenproduksjon. Men kjøtt fra beitende sau og geit er både bærekraftig, næringsrikt og tradisjonsrikt her i landet.

De siste 40 årene har vi doblet vårt kjøttforbruk i Norge. Størst har forbruksøkningen vært av svin og kylling, som ofte fores med korn og grønnsaker som mennesker kan spise. Kjøtt fra beitedyr er både mer bærekraftig å produsere, sunnere og mer næringsrikt, enn kjøtt fra dyr som kun får kraftfor. Likevel, lå det sommeren 2019 over 20 000 sau på fryselager som ingen visstnok ville ha. Ifølge butikkjedene vil forbrukerne ha lam i stedet. Vanlige dagligvare tilbyr lite sauekjøtt, og manglende tilgjengelighet kan få forbrukeren til å tro at sauekjøtt er et dårligere alternativ enn lam. Men tradisjonelt har vi brukt sau, til blant annet fenalår, fårikålkjøtt og pinnekjøtt.

Da daværende landbruksminister Sylvi Listhaug i 2014 økte støtteordningene for sau i 2014, gjorde overproduksjon at markedet ble oversvømt med sau i løpet av to år. I NRK sin artikkel om det store matsvinnet av 30.10.19 tok de tak i saken. Nortura fikk da plutselig solgt unna en del av fryselagret, noe til spottpris, noe til dyrefôr og noe til sement. I NRKs artikkel kan du lese:
«Prisene har stupt til det latterlige. Før fikk hun 16 kroner for ett kilo sauekjøtt. I fjor fikk hun 19 øre.» …

«Men for andre bønder, som har flere sauer, lønner det seg fortsatt å produsere – fordi staten betaler. Gjennomsnittlige norske sauebønder lever nemlig ikke først og fremst av å selge kjøtt. 70 prosent av inntektene kommer fra statlige tilskudd.»

Import av sauekjøtt
Det er overproduksjon av sau i Norge, likevel fortsetter vi å importere sau. I 2021 ble det importert 814 tonn mot 481 tonn i 2019 . Paradokset blir enda mer absurd fordi vi samtidig kaster geitekjøtt fremfor å spise det.

Geitekjøtt er verdens femte mest konsumerte. Nordmenn er glad i meieriprodukter fra geit, men geita må få kje en gang i året for god kvalitet på melkeproduksjonen. Derfor destrueres de fleste bukkekillinger som fødes i Norge, i stedet for å bli mat. Per 2017 ble 31 000 kje drept og kastet. Bukkekillinger slås i hjel som nyfødte, fordi de ikke kan brukes i melkeproduksjon . Da de ikke slaktets i matproduksjonen regnes heller ikke dette som matsvinn!

Dette er etter min mening både moralsk forkastelig og heller ikke bærekraftig. Bakgrunnen for praksisen er todelt; det er ikke økonomisk lønnsomt for bøndene å ale opp killingene og uansett vil nordmenn visstnok ikke spise geitekjøtt lenger. Geita er en av de eldste husdyra mennesker har holdt. I Norge har vi en særegen rase, kystgeita som har vært holdt for kjøttproduksjon. Kystgeita er i dag truet og de tradisjonsrike matvanene ved bruk av geitekjøtt er i ferd med å dø ut. Geitekjøtt er bærekraftig fordi geiter spiser vegetasjon som mennesker ikke kan fordøye. Geita bidrar til å vedlikeholde kulturlandskapet og omsetter kjerr og kratt til melk og kjøtt. Geita er den av drøvtyggerne vi holder som kan fordøye størst variasjon av buskas. Kje gir mørt, utrolig delikat kjøtt, som smaker mildere enn lam. Kjøtt av voksen geit er som sauekjøtt og det kan både erstatte og brukes på samme måte som sau og lam. Det smaker nydelig, i tillegg til at det er magert, proteinrikt, rikt på jern, riboflavin, kalium, vitamin B12 og sink.

Aspekter til totalregnskapet
Vi må spise mindre kjøtt men det er også nødvendig at vi spiser kjøtt som er produsert på en mer bærekraftig og etisk forsvarlig
måte. I totalregnskapet for å produsere billig kjøtt til vesten, må vi regne inn faktorer som:
• dyrevelferd, våre husdyr må få leve ut sine naturlige egenskaper
• utslipp fra transport av importkjøtt og dyrefôr nedbygging av naturlandskap og regnskog til dyrket mark til dyrefôr
• utnytting av fattige lands infrastruktur og selvbergingsmuligheter
• sprøytemidler
• emballasje etc.

Forfatterens hjertesukk
Vi må spise mindre kjøtt. Det har du sikkert fått med deg nå. Men, har du tenkt noe særlig på at vi må også spise kjøtt på en annen måte enn vi har gjort de siste 20 åra? Vi må spise mindre kjøtt men også bedre kjøtt. Våre husdyr må få leve ut sine naturlige egenskaper, og ha mer nytte enn kun som kjøttvekt. Kjøtt må få tilbake sin høytidelighet og ikke tas for gitt.

Det går heller ikke an å holde på med sauedrift kun for å utelukkende bruke lam og ikke unytte ressursen av like god voksen sau. Ei heller kan man opprettholde et system som dreper og kaster bukkekillinger fordi de ikke kan brukes i melkeproduksjon. Jeg kan ikke se for meg at noen bønder ønsker denne praksisen. Dette er en systemfeil og systemet er rigga.

Man skulle nesten tro at noe av de statlige subsidiene som går til sauehold i Norge kunne gått til geitebønder for et bærekraftig oppal av kje til kjøttkonsum? Og at staten slutter å importere kjøtt vi har overflod av i ypperste kvalitet. Forbrukerne må kreve sauen tilbake og vi må begynne å spise geitekjøtt igjen!

Jeg tør derfor å påstå at norsk geit er bedre for både deg og verden, enn storfe fra Brasil, svin fra Tyskland eller avokado fra Mexico.

PS! Dette er ikke ment som kritikk av saue- eller geitebønder men snarere et defekt matsystem.

Foto: Ole Øvrejordet

Foto: Ole Øvrejordet

Foto: Ole Øvrejordet

Foto: Live S. Skinnes

På Nedre Skinnes Gård kan du kjøpe økologisk kjøtt av gammel norsk spæl-sau under varemerket Happy Sheep.

Foto: Live S. Skinnes

Dyrepromp til besvær?

Stemmer det at beitedyras rap og promp er en klimaversting? I regnskapet over hvor bærekraftig det er med beitedyr, er det viktig å ta inn over seg flere faktorer enn metangassutslippene for seg. Beitedyra spiser mat mennesker ikke kan fordøye, og gjør det om til næringsrik menneskemat. De gjødsler og sprer frø, holder vegetasjon nede, beiter i områder som uansett ikke er egna til matproduksjon og bidrar til økologisk mangfold. Ved å beite får de utøve sin naturlig adferd som er god dyrevelferd og gir mye bedre kvalitet på kjøtt og meieriprodukter. Det stemmer at beitedyra slipper ut metangass, men det utgjør relativt lite i forhold til nasjonale utslipp totalt sett.

På NIBIO kan du lese at: «Det menneskeskapte metangassutslippet står for rundt 18 % av det globale klimagassutslippet. (…) I Norge utgjør klimagassutslippet fra beitedyrproduksjon rundt 4 % av det nasjonale utslippet.
… selv om vi skulle kutte all produksjon av rødt kjøtt i Norge, ville vi fremdeles stå igjen med over 95 % av klimagassutslippet.»
I regnskapet for hvor miljøvennlig det er å produsere billig kjøtt til vesten, er det også nødvendig å ta med andre faktorer, slik som utslipp fra transport av importkjøtt og dyrefôr, nedbygging av naturlandskap og regnskog til dyrkemark til dyrefôr, dyrevelferd, utnytting av fattige lands infrastruktur og selvbergingsmuligheter, sprøytemidler, emballasje, etc. Til tross for metanutslipp er det derfor rimelig å anta at det er mer bærekraftig å spise kjøtt fra norske beitedyr, enn de fleste alternativer dersom man skal spise kjøtt i Norge. Det er med andre ord ikke så svart-hvitt som mange vil ha det til.

Les mer på nrk.no om «Det skjulte matsvinnet»

Søye fra Nedre Skinnes Gård.

Kilder

https://www.nibio.no/nyheter/ni-fakta-om-norsk-landbruk
https://www.nibio.no/nyheter/beitedyr-og-metangassutslipp–ikke-sa-enkelt-som-du-kanskje-tror
https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2641444/NIBIO_POP_2020_6_9.pdf?sequence=1&isAllowed=y
https://www.nrk.no/det-skjulte-matsvinnet-1.14760378
https://totalmarked.nortura.no/getfile.php/13395998-1642753131/Totalmarked/Faste%20oppdateringer/Importstatistikk%202021.pdf
https://ask.usda.gov/s/article/What-is-the-most-consumed-meat-in-the-world
https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser/geit
https://trondheim24.no/nyheter/slar-ihjel-30-000-killinger-kjottet/
https://www.nrk.no/livsstil/slas-i-hjel-rett-etter-fodselen-1.13336550
https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser/geit/kystgeit
NIBIO rapport VOL.: 1, NR.: 37, 2015: https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-innlandet/07-landbruk-og-mat/jordbruk/husdyr/kje—kjottprod.-og-vegetasjonseffekter-nibio2016.pdf
https://www.healthline.com/nutrition/goat-meat-benefits#Goat-meat-basics
https://www.washingtonpost.com/climate-solutions/2021/02/04/climate-solutions-avocados/

-Relaterte oppskrifter-

Oppskrifter med råvarer fra artikkelen